Sammendrag
Denne oppgaven tar for seg hvordan ungdommer gjør smaksvurderinger, hvordan de tillegger forskjellige kulturelle uttrykk ulike status og således rangerer seg selv og andre.
Flere forskere har de siste årene karakterisert samtiden som preget av en økende individualisering og refleksivitet og følgelig med en svekkelse av tradisjonelle grensedragninger, klassifiseringer og kategoriseringer. Institusjonelle determinanter som rammet inn tidligere generasjoners liv, er svekket, og det er i større grad opp til en selv å forme sin identitet. I tråd med en slik utvikling lever vi i dag i et smakssamfunn der vi vurderer og rangerer på bakgrunn av smakspreferanser. Vi fortolker omverdenen rundt oss ut fra tegn og symboler.
I lys av dette har jeg undersøkt følgende problemstilling:
Hvilken rolle har høy- og lavkulturelle verdier i ungdommenes smaksmønster og egen hverdagskultur? En konkretisering av dette, og det sentrale forskningsspørsmålet, er hvorvidt ungdommer opprettholder det tradisjonelle smakshierarkiet med en kulturell distinksjon mellom høy- og lavkultur, eller om de vektlegger dialogen mellom høyt og lavt. Dessuten vil jeg belyse hvorvidt det er forskjeller blant de intervjuede ungdommene med hensyn til kulturell kompetanse.
I tråd med disse spørsmålene forsøker jeg å gripe hvorvidt de følger en modernistisk oppfatning der man distingverer på bakgrunn av kriterier som distanse, autonomi og flertydighet eller om ungdommene i stedet har en postmodernistisk oppfatning der dialogene og kombinasjonene mellom ulike kulturelle uttrykk dominerer, uten aversjon mot det de ikke selv benytter seg av.
I lys av sosiologisk teori utarbeidet av blant andre Adorno og Horkheimer, har jeg forsøkt å forstå hvorvidt de intervjuede ungdommene benytter en modernistisk estetisk ideologi, med fokus på autonome felt, og klare distinksjoner mellom ulike uttrykk, eller om de heller vektlegger overskridelse av grenser mellom det sosiale og kulturelle, kombinerer og har en dialogmessig relasjon mellom de ulike tradisjonelle klassifiseringene mellom høy og lav kultur, og slik sett har en postmoderne estetisk ideologi. Dessuten har Bourdieus teori om smak og kulturelle preferanser fungert som en ramme i denne undersøkelsen for å forstå hvilken rolle høy- og lavkulturelle verdier har i ungdommenes smaksmønster og hverdagskultur, og hvorvidt ungdommene opprettholder det tradisjonelle smakshierarkiet.
Det empiriske grunnlaget for denne studien er en kvalitativ undersøkelse av 15 ungdommer i alderen 17 – 19 år ved en videregående skole i Oslo, hvor jeg antok at det hovedsakelig var ungdommer fra ressurssterke hjem. Et kvalitativt design er valgt fordi det vesentlige har vært å forstå ungdommenes egen virkelighet, deres tanker om ulike kulturelle uttrykk, samt rangering og status. Derfor har det kvalitative forskningsintervjuet blitt benyttet som verktøy for å generere kunnskap. Ved hjelp av samtaler med ungdommene har jeg fått kunnskap om de ulike kulturuttrykkenes meningsinnhold, vurderinger og verdiorienteringer. Således er også undersøkelsen planlagt og gjennomført i tråd med fenomenologiske og postmodernistiske rammer, mens fortolkningen har vært gjort i lys av en hermeneutisk forskningstradisjon. Dessuten har jeg generert kunnskap ut fra et prinsipp om abduksjon, hvor analysen er en alternering mellom teori og empiri.
Det empiriske materialet gir en indikasjon på at ungdommene har en tilbøyelighet til å både benytte en modernistisk og en postmodernistisk ideologi i sine rangeringer, vurderinger og verdisettinger. Det kan se ut som om de tenderer til å ha en modernistisk estetisk ideologi når de skal vurdere og rangere klesstil og litteratur, mens en postmodernistisk estetisk ideologi preger deres vurderinger og rangeringer når det gjelder tv, film og musikk, selv om det er visse unntak fra et slikt smaksmønster. Når det gjelder ungdommenes kulturelle kompetanse, heller det empiriske materialet mot at de fleste av respondentene manglet kompetanse for de tradisjonelt sett høykulturelle uttrykkene, mens de hadde kompetanse for populærkulturelle uttrykk.
